|
Turboeventyret til SAAB startet for alvor på 70-tallet, da oljekrisen i 1973 gjorde tanken på en V8 montert i SAAB 99 utenkelig. SAAB hadde på de tidspunkt planlagt en 3.6 liters V8 basert på den firer-motoren som allerede stod i 99-en. En hadde også gjordt enkelte feltprøver med Triumph Stag sin V8-motor montert i SAAB 99, og Rovers V8-motor ble kjørt i benk.
SAAB fant etter litt testing en tilfresstillende måte å styre turbotrykket på, nemlig ved å la en ekstern wastegate slippe overskuddseksosenforbi turboen. Det fantes selvsagt biler der turbomotoren var montert for felttesting, og når Sten Wennlo, sjef for personbilsdivisjonen, i 1976 fikk anledning til å prøvekjøre bilen ble han selvsagt meget entusiastisk. Faktisk så entusiastisk at han midt på natten (kjøringen av testbilene måtte skje på natten for at ingen skulle fatte misstanke om hva som var på gang), besluttet å sette turbomotoren i produksjon snarest.
Egentlig skulle ikke 99 utstyres med turbomotoren, den var ment for 900 som var under planlegging. Høsten 1976 gikk SAAB ut og fortalte at de skulle selge 99 med turbomotor. Våren 77 stod 100 forserie biler (EMS med combicoupe-karosseri, men med turbomotor montert) klare for demonstrasjon til pressen.
Høsten 77 stod endelig 99 Turbo klar for salg, som 1978-modell. Grunnmotoren var SAAB sin egen 2-liters 8v motor, selvsagt modifisert for turbomontering. Denne motoren gav 145hk, og 99 gikk å få med turbo motor frem til modellår 1980. SAAB lanserte 900-en til modellår 1979, og denne gikk også å få med turbomotor, også på 145hk.
I 1982 lanserte SAAB en ny måte å styre turbotrykket på; APC. Dette gjorde at turbomotoren ble mer driftssikker enn ved den gamle metoden ladetrykksregulering, og ble standard modellår 1982, med det samme kun Norden, men senere også US-markedet og til slutt resten av verden. 8v-motoren fikk modellår 1986 en effektøkning til 155hk, da Intercooler ble standard. Modellår 1989 var det slutt for 8v-motoren, da SAAB da gikk over til 16v-motorer på alle motoralternativ.
16v-motoren ble vist på bilsalongen i Genève våren 1983, og kom i salg som modellår 1984. Motoren ble vist i en spesielmodell, SAAB 900 Turbo 16 Aero, som hadde sidekjoler og spesielle felger. Denne motoren gav 175hk i grunnutførelse, og var montert i 900 med effekt ifra 160hk til 185hk avhendig av trimmingsgrad frem til modellår 1993 (M94 cabriolet) da en ny genrasjon 900 ble introdusert.
Modellår 1990 lanserte SAAB verdens første lavtrykksturbomotor som ble levert i 900 frem til modellår 1993 (M94 cabriolet). Denne motoren leverte 145hk og ble levert uten Intercooler og APC-system. Motoren hadde et lavt ladetrykk som gav motoren en flat dreiemomentskurve som gjorde at motoren var meget lettkjørt og fleksibel.
 Våren 1984 viste SAAB frem den nye bilen SAAB 9000 (modellår 1985). 9000 ble naturligvis levert med den nye 16v turbomotoren på 175hk. Denne motoren ble også levert med ulik trimmingsgrad, avhengig av årsmodell, ifra 165 til 205hk.1988 ble SAABs nye DI-system lansert (vist 1985), dette systemet erstattet pluggkabeler og fordeleren, da hver tennplugg har hver sin coil. Ifra modellår 1989 fikk alle 9000 turbo dette systemet. I februar 1988 lanserte SAAB den nye modellen 9000 Talladega. Det var rundbanen Talladega i USA som var opphav til namnet, da SAAB i 1986 satte tjuetalls internasjonale rekorder og to verdensrekorder på denne banen, med SAAB 9000. Talladega var lett og kjenne igjen med svart grill. Bilen hadde også sportschassis og mørkgrå skinninnredning. Høsten 1990 hadde SAAB ennå en stor nyhet på trappene, nemlig 2.3 liters motoren levert med turbo. Grunnmotoren uten turbo ble levert til modellår 1990, men turboversjonen kom ikke før modellår 1991. Motoren var ganske lik 2-literen, forskjellen var at 2.3-literen hadde to motroterende balanseaksler for å minske vibrasjon i motoren, og ny veiv gav lengre slaglende på motoren. Effekten var 200hk, og motoren hadde et enormt dreiemoment på 323Nm ved 2000rpm. En kunne også få et timsett som økte effekten til 220hk, og senere ble motoren også levert med 225hk avhengig av modellbetegnelse. Ny modell var 9000 Turbo 16S (på enkelte marked "Aero") som erstattet Talladega.
I 1992 viste SAAB det nye motorstyringsprogrammet SAAB Trionic. Dette erstattet APC-systemet når det gjaldt ladetrykksregulering og Bosch LH2.4-systemet når det gjaldt øvrig motorstyring. Trionic ble standard på 2.3literen med turbo som 1993 årsmodell, resten av turbomotorene ifra modellår 1994. Modellår 1993 ble også lettrykksturboen tilgjengelig for 9000. Motoren var en toliter på 150hk. Modellår 1994 kunne en velge 9000 med enda en ny lettrykksturbomotor, nemlig en 2.3-liter på 170hk. Modellår 1994 bød også på en annen stor nyhet, nemlig andre genrasjons 900. Ville en ha turbomotor hadde en et alternativ, en toliter på 185hk. I 1996 gjentok SAAB suksessen med å ta standardbiler til Talladega-banen for å sette nye rekorder. 40 nye internasjonale rekorder ble satt. Den hurtigeste bilen, en 900 Turbo, hadde en snittfart på 226,45km/t. For å feire dette kunne biler av 1997 årsmodell utrustes med en Talladega-utstyrspakke.
Modellår 1998 var spekket med nyheter ifra SAAB. I 1997 feiret SAAB 50 år som bilbygger, og to nye modeller ble introdusert som årsmodell 1998. SAAB 9-3 erstattet i januar 1998 SAAB 900, og fikk nye motoralternativ; en 154hk lavtrykksturbo og fulltrykksturbomotorer med effekt ifra 185-205hk avhengig av årsmodell. For første gang kunne en også få en dieselmotor i en SAAB. Motoren kom ifra GM, og var en firesylindret 2.2liter på 115hk, på senere årsmodeller 125hk. Den store nyheten var uansett nye SAAB 9-5 som erstattet SAAB 9000. 9-5 fikk ved introduksjonen 3 motoralternativ: en toliters lavtrykksturbo på 150hk, en 2.3liters lavtrykksturbo på 170hk (fra årsmodell 2001 185hk) og til slutt en treliters V6 motor med asymetrisk turbolading på 200hk. Det spesielle med denne motoren er at turboaggregatet sitter i grenrøret og at kun ene sylinderrekken leverer eksos til turboen, men likevel blir alle seks sylinderene ladet av turboen. Alle desse tre motoralternativene fikk en ny genrasjon av Trionic, Trionic 7. Bensinmotorene i 9-3 fikk Trionic 7 iløpet av modellår 2000.
1999 viser SAAB frem to godbiter, først 9-3 Viggen som vises i mars og lanseres for salg i april. Viggen har en 2.3liters fulltrykksturbomotor på 230hk. I september vises 9-5 Aero som selges som årsmodell 2000. Aero har samme motor som stod i Viggen, og i Aero gir den også 230hk. Aero får senere mer effekt, opp til 260hk avhengig av årsmodell. En får også 2.3literen som fulltrykksturbo med mindre effekt (220hk) ifra årsmodell 2004 i utstyrsnivåene Linear, Arc og Vector.
I 2002 feier SAAB 25-års jubileum for sitt turbokonsept. Passende nok er det turbo i alle motorer dette modellår. 9-5 får ny turbodieselmotor, en treliters V6 på 176hk. Sommeren 2002 vises den nye SAAB 9-3 SportSedan (9-3SS). salget starter i september 2002 som årsmodell 2003.
9-3SS erstatter gamle 9-3, og får nye bensinmotoralternativ. Grunnmotoren er en toliter som er hentet ifa GM og utstyrt med Trionic 8, og blir levert med effekter ifra 150hk til 210hk avhengig av trimmingsgrad. Fra modellår 2005 får 9-3 nye turbodieselmotorer, den gamle 2.2literen blir byttet ut med en ny og moderne 1.9liter. Den blir levert i versjoner, en 8v med 120hk og en 16v med 150hk. 150hk-en blir levert med partikkelfilter, og ifra modellår 2006 får en denne motoren i 9-5 også.
For modellår 2006 viste SAAB vinteren 2005 en ny 2.8 liters V6 turbomotor på 250hk, utvikla av GM Powertrain. SAAB 9-5 får også en ny motor for modellår 2006, 2.0t BioPower. Med etanolblandet bensin (E85, 85% bioetanol og 15% bensin) får den en effekt på 180hk/280Nm mot normale 150hk/240Nm om motoren blir kjørt på vanlig bensin.
Skrevet av Trond Arve Hjelle. Alle bilder © SAAB
|